Kunsthall Innlandet og ekstern kvalitetsvurdering

Saken

Stiftelsen Lillehammer Museum er glad for at Lillehammer kommune har gjennomført en grundig ekstern kvalitetsvurdering av Kunsthall Innlandet. Et prosjekt av denne størrelsen skal tåle kritiske spørsmål, og vi ser rapporten som et viktig bidrag til det videre arbeidet.

BDO konkluderer med at beslutningsgrunnlaget slik det foreligger i dag ikke er tilstrekkelig for en investeringsbeslutning. Rapporten peker blant annet på behov for ytterligere avklaringer rundt finansiering og eierskap. 

Vi vil bruke tiden fremover til å gjennomgå og svare ut rapportens anbefalinger grundig. Mye arbeid er allerede gjort, både av oss og kommunen. Dette kommer vi tilbake til. Samtidig er det noen elementer ved rapporten, som vi allerede nå, i forkant av kommunestyrets behandling, mener det er nødvendig å kommentere.

Eierskap

Rapporten mener det er uklarheter i forhold til eiermodell. For Stiftelsen Lillehammer Museum har utgangspunktet hele tiden vært at Kunsthall Innlandet skal være kommunalt eid. Dette er også lagt til grunn i kommunens eget saksframlegg. Modellen vi har arbeidet ut fra, innebærer at kommunen eier kunsthallen, mens investeringen finansieres gjennom et spleiselag mellom kommunen, staten, Innlandet fylkeskommune og private bidragsytere.

Økonomi og teknisk

Våre oppdaterte søknader til kommunen og staten har tatt høyde for økte byggekostnader. BDO har også prisjustert den opprinnelige kalkylen og peker helt riktig på at ytterligere utsettelser kan bidra til å øke kostnadene ved prosjektet. Samtidig mener vi det er viktig å understreke at det allerede ligger et omfattende faglig og teknisk arbeid til grunn. Prosjektet er utviklet gjennom en arkitektkonkurranse og et grundig utredet forprosjekt, med bidrag fra anerkjente arkitekt- og rådgivermiljøer. Samtidig er det helt rett at alle tekniske spørsmål er ferdig utredet. BDO peker på usikkerhet og behov for ytterligere konkretisering av tekniske løsninger. Det er naturlig i et prosjekt som fortsatt er på forprosjektnivå, og dette er anbefalinger vi vil følge opp.

Merverdiavgift

Rapporten peker på merverdiavgift som en mulig økonomisk usikkerhet. Den prisjusterte kostnadsrammen er oppgitt eksklusive merverdiavgift, og rapporten illustrerer at 25 prosent merverdiavgift isolert sett ville utgjøre om lag 111 millioner kroner dersom avgiften ikke kan fradragsføres eller kompenseres. Dette er imidlertid ikke det samme som at prosjektet får en merkostnad på 111 millioner kroner. Museumssektoren er underlagt særskilte avgiftsmessige forhold, og Stiftelsen Lillehammer Museum har fradrag for merverdiavgift i sin ordinære drift. Den konkrete avgiftsmessige behandlingen av et nytt bygg må vurderes ut fra blant annet eierskap, organisering, driftsmodell og faktisk bruk.

Drift og økonomisk bærekraft

Kunsthall Innlandet er et kulturprosjekt. Det har aldri vært en forutsetning at kunsthallen gjennom billettsalg og kommersielle inntekter alene skal finansiere sin egen drift. Det er heller ikke uvanlig. Store kunst- og kulturinstitusjoner i Norge er i betydelig grad finansiert gjennom offentlige tilskudd. Også Stiftelsen Lillehammer Museum har en finansieringsmodell der offentlige tilskudd utgjør en vesentlig del av driftsgrunnlaget. Det betyr ikke at driftsøkonomien er uviktig. Tvert imot skal vi arbeide videre med å dokumentere inntekter, utgifter og framtidig finansieringsbehov slik BDO anbefaler. Men når prosjektets verdi vurderes politisk, mener vi det er viktig å skille mellom kunsthallens egen bedriftsøkonomi og den samfunnsmessige verdien prosjektet kan skape.

Ringvirkninger

Stiftelsen Lillehammer Museum har fått Oslo Economics til å analysere mulige ringvirkninger av Kunsthall Innlandet. Analysen handler ikke om å dokumentere kunsthallens egne inntekter eller en direkte økonomisk gevinst for kommunen. Den handler om hva prosjektet kan bety for Lillehammer og regionen gjennom økt besøk, aktivitet, omsetning, verdiskaping og sysselsetting.  Vi har forståelse for at slike ringvirkninger ikke kan føres som inntekter i prosjektets risikoanalyse. Men de må være en del av den politiske vurderingen av om prosjektet er riktig for Lillehammer.

Veien videre

Vi ser på den eksterne kvalitetsvurderingen som en viktig del av arbeidet med å gjøre prosjektet bedre og tryggere, og ser frem til å fortsette den gode dialogen med Lillehammer kommune.

Vi har forståelse for at kommunen i kommende kommunestyremøte ikke vil gjøre økonomisk forpliktende vedtak før elementene som rapporten peker på er bedre dokumentert. Vi skal bidra så godt vi kan til å gi gode svar på disse spørsmålene.